It´s over

I guess it actually is true what they say. All good things must come to an end.

Right now I´m crashing a friends couch in Oslo, waiting for my 1345 flight tomorrow to Bergen. Chris decided he didn´t want to wait, so he paid extra to make the last flight of the day. 

After a ridiculous amount of ruckus, we finally managed to get in to China, where CSI like men came and scanned everybody for swineflu. We had two days in Beijing and two Shanghai. We saw the wall, Tinanman square(titties and beer was how the taxi driver understood it) a Ming dynasty temple and the other main attractions in Beijing. Cant´t say I greatly enjoyed it, but it needed to be done. In Shanghai we caught up with the Norwegian students with whom we started our trip. The crazy part is that I slept in a Mexican guys room, who we met on the Great wall. He turned out to be classmates and neighbors of the Norwegians, and insisted I take his room.

To understand a nation, you must understand their history. I still have much to learn there, but the Chineses been partly explained to me.(not good enough to bring forward to you) In short the Chinese are not nice. So our last four days were filled by a notion that it will be nice to come home. Touching Norwegian soil on the contrary, brought a change to that notion. Now I realized that I wasn´t just leaving the dirty, rude and non-english China, I was leaving Asia. I was leaving the life I have lived for four and a half months. Waking up in the morning, not knowing what the day will bring. Coming to a new country without knowing anything about it. Going to an airport with your luggage, your passport, and an open mind. Looking at the map and say look, that is our next stop. Going to Japan for the sole purpose if being Satan.  God, I´m going to miss that life.

Remi Elias

KING IN THE CASTLE

Satan i Japan was a great success!!!!

SATAN I JAPAN

Now were going to a costume shop, to buy Satan costumes. The other Kristian will take photos with his bad ass camera, and were gonna get someone else to video it. It will be CRAZY!!!!

And yeah, we still dont know how its gonna go down....

Visa in hand

To our amazement, obtaining a Chinese Visa in the Philippines(hard country to spell) was easier than outrunning an overweight person.(because a baby has reactions, so taking candy from one wouldn't be a justified comparison) It actually only took one working day, and the lady wasn't hesitant at all.

I already said we're going to Japan tomorrow, but I'll let you know a little bit about the Philippines. It's dirt, poor and corrupt. But everybody loves basketball, so I love it. I'm watching as many NBA playoff games as I can. They air a 9am here. I also have defied doctor's orders, and have played a couple of games again. The arm feels good, and I really think playing is good for it. I just have to avoid getting tangled up and getting too physical. The doc said I have some torn ligaments, and in the beginning of May, my motion was only 70%. It's way better now. Chris' scars have fully healed too. He's only a little bummed, because he doesn't think his scar is going to be permanent. You're not equal to the locals unless you have a big motorbike scar over here....

We had to stay put in Manila, to sort out the passport. After crashing and burning earlier, we didn't leave any room for error. Sitting on the same plane as the Harlem Globetrotters was pretty cool, watching their game howewer, was not... But we've both agreed that we want to come back to this country, and spend more time exploring it. It is by far the cheapest country we've been in, which is always positive. But it's damn HOT!!!

Remi Elias

Satan i Japan

Its pretty obvious what this means in english, Satan in Japan. This refers to an expression we made up more than a year ago. And when we made the Great Bucket List 08, one of the things to do was to be Satan i Japan. This proved difficult, because all the money we get our hands on, were saved for this trip. And seeing as though we were going to Asia anyway, we decided to postpone Satan i Japan until we alread were in the neighborhood.

What we're actually going to do is still not certain. All along we knew we had to go to Japan, and be Satan. I'm sure it'll come to us when we're there. We're so lucky that we have a skilled photographer with us. Kristian, from Chris' class in college, has been working in Shanghai, and is going to join us for a couple of days in Japan. So we're going to be in Japan, we have a photographer, I guess all that remains is to find out how we're going to be Satan....

Remi Elias

O China, why do thee hate us so much?

We are increadebly upset with China right now. Bottom line is that we paid for 6 month multiple entry visa in january. It cost 1000NOK, and if you go to the website, its there in black and white. (http://no.chineseembassy.org/eng/lsfw/fdlqz/t300745.htm)

However, as we discovered at KL airport yesterday, the visa we have is only for 3 months. Our visas say 'entry before 12APR2009' and 'issue date 12JAN2009.' Earlier we understood this as the date we to enter the welcoming country for the first time. But we were wrong, terribly wrong. After staying up all night, afraid to miss our flight from Bali at 7:30 am, this was the last thing we needed. The only positive side, was that we were many hours early. After trying all embassys we could, we finally got through to the Chinese embassy in Norway 20 minutes before boarding closed. I had the pleasure of aquainting a very humble and service-minded individual, who enlightened me on the status quo. After telling our side of the story, he replied: "When people request 6 month visa, sometimes we give 3 months, sometimes we give 4 months, sometimes 5 and sometimes 6. You should check your visa before travel."

I was amazed. Is this really how you treat other people? The answer 24 hours later is without a doubt, yes! The expired visa situation has snowballed into so much bullshit that I don't even have the energy to type it. Basically, we're skipping China. If they don't want us there, then we sure ass hell don't want to go there either. We have 1600NOK credit at Air Asia to spend, so we're going to the Phillipenes, followed by Japan. Unfortunately, we have to enter China to get home, so the last 3 days will be spend in this country that I have learned to dislike. I'm not going to say hate, by I will definately use that word towards their embassies in Norway and Malaysia.

A tired and pissed of Remi Elias

PS: The worst part is that we actually had to spend ANOTHER two nights in Kuala Lumpur. It's actually our fifth time here, and once was enough...

17th of may celibrated Bali style!

17th of May marks, as all Norwegians should know, our independance day in 1814. (I actually had to double check with Chris for the year. I blame the celibration yesterday for this) For the first time of our lives, we were away from home on this national day. Luckily, we happened to be in Bali surrounded by a bunch of other Norwegians. We met up with some girls who studied a year in Singapore, making us about 20 people. The day started at 4:30pm at the beach. Some of the group went earlier to the beach, but the biggest party day in Norway is the day BEFORE 17th of May, so the day started at 4:30 for me. Two of the girls had the whole day planned out, with games on the beach, followed by dinner at Hard Rock Cafe. At the beach we were seperated into 4 teams and were given different tasks. Of course my team won.... Chris made me say that his team were runners up.

A funny coincidence at Hard Rock, was when we realized that the merry people sitting on the big table next to our bigger table were Norwegian too. Therefore the group became even bigger, and we felt as patriotic as ever. A highlight was when we turned down the music and sang the national anthem, followed by three 'hoorays for the 17 of May,' and finished with some classical "her blir det liv RAI RAI."(unexplainable)

Tonight is unfortunatelly our last in Bali, a beautiful island. The highlight of this day was when I flew a kite from the back of a motorbike, with Chris videotaping from the bike infront. We have to get up a the terrifying time of 5:30am tomorrow, to fly to Shanghai, with a couple of hours in KL. Our plans for China havent really been made(surprise), but we want to see Beijing and the wall. If possible, we'll sneek into Mongolia too.

Hope everybody had a nice national day back home, we're off to the "Best restaurant in Indonesia," called Queens Tandori.

Remi Elias

The magic of an open calendar

We're currently on our third day i Na Trang, and were determined to leave this place today. But we're not the quickest cats in town, so we didn't get up until 1:30pm, and we didn't reach the ticket office until 3:30pm. By then we were set on going to Dalang, 5 hours inland from Natrang. However, the last bus of the day left at 4pm, and there simply wasn't enough time. We already settled that we didn't want to go on a 10-12 hour bus ride up to Hoi An and Hue, because that would result in us taking the same bus back down again 4 days later(a 24+ hour ride!!) Bummed and looking for other trips, a moto(motorbike taxi) comes up to me and askes if i want to go to Dalang today. I answer that I did, but the last bus already left(all the time aware of any way he might try to scam or trick me. Not the most honest people these Vietnamese, and especially not the moto's).

This man said he was an easy rider, and could take me on his big motorcycle. We wee actually talking about cruising around with an easy rider in Dalang the next day, and asked for a combo deal. He wanted to take us to Dalang tonight, and onward to Ho Chi Minh for the 8th, when our scheduled plane to KL is set. Now my scamdar was on high alert(scam radar), and I was very sceptical of this man going back and fourth to the shop with information and price suggestions. Then, all of a sudden Papa Hahn appears. It seemed like the others respected him, and backed down. When replying we were Norwegian, he showed us a book with comments by 3 Swedish girls, on how great his services were, and how much of the unwalked path they were able to see with him. My scamdar level dropped dramaticly, and Chris was super psyked for the get go. Onward, we went into his "office" where he showed us the route and detailed information of each stop. He had Chris at easy(in easy rider), and I was fully convinced at this point too. 55 USD a day, which covers everything(probably not food, but what can you expect).

Therefore, a day that started with us planning a 10 hour trip up north, ended up in a crazy two wheel adventure! That's how I like to travel....


Remi Elias

Nha Trang

Heisann!
Naa er i i Nha Trang vietnam! her er vearet noe varierende med skiftende skydekke, er regnsesong her naa, saa derfor var det jo litt ugunstig aa dra til vietnam, men saann gaar det no.. er egentlig ikke saa veldig gale..

i dag har vi veart aa vandret rundt i byen, en ganske saa spennende by faktisk.. vi har ogsaa flydd drage!! dette foregikk nede ved stranden, var stort sett bare lokale og oss som flydde drage, men det gjorde det jo bare ekstra kjekt..










็

seriost

naa drar vi videre, fra ho chi minh til mui ne..

her i ho chi minh har vi veart aa sett trafikken, og saa har vi veart paa krigs museet, sett hvordan amerikanerne tapte krigen her i vietnam.. vi hadde ogsaa en tur paa en takresturant aa spiste BBQ, noe av det beste vi har spist her nede..

naa drar vi videere.. the bus is here, sier damen...


Over og ut!

Christian

Ho Chi Minh City.. aka Saigon

And after going to the airport, we found ourself in a position to go to Ho Chi Minh in vietnam.. so we went! now were at our hotel in the backpacker area.. nicest room we have ever had.. even breakfast included.. that's a first on the trip i think.. i cant remember it atleast..

And great news, Rita the Hong Kong chica, is in town aswell!!

looks like a great town...

take care!!

love u mom!!!

Chris

Fly on the wings of love!

Hello, all you nice people out there in the world!!

Today we are going to the airport without a ticket, to check where we can a really cheap ticket.. it's going to be an exciting day!

The taxi man is here now, the receptionist says.. so gotta go!!

Chris + Remi

A quickie

We've gotten some legitimate complaints about our lack of updates, and we've found the reason this. We have so much to tell, that we seem to always pospone our blogposts until we have nothing else to do. That's why we're going to seperate blogposts in two categories. One will be indepth description of an event or similar experiences, and the other will be like this one. A short update of where we are now, and where we are going.

We're currently sitting at a "fairly prized" guesthouse in Kuala Lumpur. We had 4 amazing days in Langkawi, which is just below the border from Malaysia. Since I couldn't drink, we decided it would be nice to check out some beautiful nature there. So we're chilling with Kristoffer Giertsen in KL until thursday, when the three of us are going on a drinking spree to Singapore!

Remi Elias

Roomservice

For the first time this trip, Im getting exellent roomservice. The only thing is that Im getting it in a hospital. (You might be asking yourself why I've suddenly started writing in English. The reason is simply that I have gotten a few requests by non norwegian-speaking people who wants to read the blog) But there is an even bigger probability that you're asking yourself why I'm in a hospital. I will tell you.

Every fullmoon, there is a giant party in the island of Ko Panyang, Thailand. Naturally, we had to check it out. After a 28 hour journey from Siem Reap im Cambodia, we arrived in the party island tuesday around noon. The main party wasn't until thursday, but we came in early to get decent housing. After some well deserved hours of sleep, the warm up partying could begin. Out of consideration of family members, and possibly some authoroties reading this blog, I wont get into too much detail about these two warm up days. A couple of things can be mentioned though. I unfortunatelly lost my rare Lebron James jersey, Chris poured green bodypaint on his entire self went by the name Shrek(classic moment when we discovered he glew in the dark in the club. By the time we went on to the next one, he was back to skincolour, partly because the paint wore off, but mostly bacause EVERYBODY wanted to rub themselves against him). The crew consisted of me, chris, dean and steve from england, plus neighbours jason and stu. Tuesday and wednesday were amazing, and i was really looking forward to the main day. It actually rained quite a lot, but nobody seemed to mind. The beach was full as far as the eye could see. Drop in bar was perhaps the most happening bar, with two 7 feet(2meter) tall stages in the middle of the beach. There were room for about 10-12 people on each of these vertical dancefloors, but around 1.30am there must have been 20. A result of this was me falling down, landind on my arm and dislocating my elbow. I think i can hands down say its the most painful thing I have ever experienced, and this was even with some alcohol intact.(not too much, because the night was supposed to be young)

After realizing something is wrong, some girls come to help. They helped me up, and guided me through the crowd towards the first aid tent.(at that moment i had lost chris and them) I don't remember all the details, because it was hard to focus on anything but the pain. However, I remember an ambulence came to pick me up to go for an extremely bumby and painful car ride. They roll me in to the hospital in Ko Panyang, and the first thing i see is the Norwegian flag. Thats gotta be a good sign, was the first thought that came to mind. I was wrong. I went from pain village to pain universe. They had to do x rays of my arm in all sorts of angles, each as painful as the next. All of a sudden I couldn't take it anymore. I was all alone in a foreign country, i missed out on the biggest party ever, and oh yeah it felt like a bulldozer was stomping on my elbos. So I started crying. I'm a guy who's not afraid to admit that a teardrop ocationally comes out watching a touching movie, but I'm not a guy who cries. On thursday I wept like a little baby. If anybody doubts my manhood, I welcome them to the next fullmoonparty, so we can retrace the same steps, except its your arm this time....

The waterfall incident hopefully didnt last too long. I was then sent on a speedboat to go to Ko Samui, the biggest island. Joining me on this trip, were medical staff, and 15 guys returning to their bungalows.(a lot of people stay on other islands, and take the boat back and fourth to party) All the homecomers sat at the front of the boat, while I sat once again in deep pain under the roof in the middle. I started singing, just to put my mind away from the pain. It actually worked, and maybe the morphine kicked in a little too. Nevertheless, hitting those waves were not a treat. Now I really dont remeber much, but I know I told them I was well insured, and had many many money. That might actually be the reason they moved me to this hospital. We'll never know. I was greeted by a western woman, and then by an asian doctor. He showed x rays, and told me my elbow was dislocated. Maybe they took some x rays here too. But I didn't cry one more time!! At 6am, the procedure took place. I woke up at 9am in my room, and dozed off every now and then until 2 pm. Chris was power off, as the operator tells you, so I couldt get a hold of him. I needed my passport and travel insurance. And he was probably wondering where i was, especially because I was the one with the keys to the bungalow. After frantic facebook contact, I finally reached him, and he came over on what happened to be the last boat of the night. Turned out I had a roommate for the night.

Now I'm about to wake him up. We're supposed to check out in 40 minutes, which will be tough to accomplish. We want to celibrate Thai New Year in Phuket with Dean and Steve, and I really hope thats doable. Doc is gonna take off my casket later, and do new x rays. He said that my arm will most likely be fine, and an operation wont be necissary. Crossing the fingers I'm able to cross....

And yeah, that thing about the authoroties was a joke.

Remi Elias

Barna paa soppeldyngen

Vi har i dag veart aa besokt barna paa soppeldyngen her i phnom phen, en serdeles sterk opplevelse. Barna har ingenting og leter igjennom soppelet etter alt de kan finne, staaltraad, plastikk, og alt annet de kan finne.. samtidig som det kjorer store lastebiler rundt de hele tiden, bilene vil ikke stoppe hvis ungene kommer forran bilen, da bare kjorer de over de.. dette skjedde for noen mnd siden, en liten jente ble overkjort, og engelskmannen som organiserer dette, kjorte henne til sykehus, etter aa ikke ha fatt komme til paa 3 sykehus, dode jenten..

Dagen startet med at vi traff organisoren paa puben hans her i phnom phen, hvor vi chipet inn en ca 20 dollar hver til innkjop av varer. saa dro vi til markedet og handlet inn 400 baguetter til 35 usd, og frukt til 450 mennesker, totalt bor det litt over 1200 mennesker paa denne soppeldyngen..... paa markedet prutet david paa alt, for aa faa det til lavest mulig pris, for hver dollar han sparte i dag, kunne han mate 3 unger i morgen.. saa hver dollar spart, gjorde en stor forskjell for barna.. vi dro saa videre opp til dyngen, der moette en enorm stank, og og uhorvelige mengder med barn, som kom lopende mot lastebilen naar de saa den kom.. vi stoppet opp og organiserte to koer, en for gutter og en for jenter.. saa startet utdelingen av mat. mitt og remi sitt oppdrag i det hele var aa holde orden paa koen.. gi klar beskjed om at sniking ikke var tillatt og lignende.. mens vi sto der, snakket vi med ungene, de var veldig ivrige paa aa sporre sporsmal om oss.. how old you are? what you name og lignende..

En av jentene som stod i koen med oss synes det var veldig goy aa ta bilder med kamera mitt, saa hun loep rundt med det hele tiden og tok mange bilder av alt mulig.. Paula sa hun at hun het, men det er nok ikke helt sikkert.. uansett en utrolig kul jente som hang paa meg hele tiden og ville leke og ta bilder.. det kommer mange bilder opp saa snart jeg faar en skikkelig internett tilkobling.. men det kommer noen utvalgte bilder her..

Etter alt arbeidet og det kaotiske rundt arbeidet, dro vi hjemover, paa veien begynte alle opplevelsene aa synke inn, og det var utrolig tungt aa vite at det ikke var mulig aa faa slutt paa dette, men david trostet med at vi hvertfall hadde gjort deres dag mye bedre.. og det er jo sant..

for aa lese mer om innsatsen til engelske david, sjekk ut:
http://bogieandbacall-cambodia.com/charity/index.html

Fishing with the locals!

Heisann! etter noen dager i tubing og noen avslappende dager i 4000 oyers paradis, fikk jeg meg en utrolig flott opplevelse med aa dra ut aa fiske med de lokale fiskerne.. etter noen timers forberedelser fra deres side, hoppet vi omsider i baaten, en liten trebaat med 17 fots lengde og en 40 cm bredde.. paa vei ut til stedet hvor linen skulle sittes fikk jeg det earverdige oppdrag med aa oese baaten.. idet vi nearmer oss lokasjonen for line setting, oppdager front roeren en slange i vannet.. og jeg begynne aa tenke vekk vekk vekk.. de tenker etter etter etter!!! og etter slangen vi for! inn i buskene og alt.. vi fikk ^desverre^ ikke tak i slangen saa vi dro for aa sette ut linen.. det var en utrolig opplevelse.. der vi satt i en oerliten baat, og la ut krok for krok paa linen,, men vann boffler som gresset bare 10 meter unna.. noen kom ogsaa uti og badet litt mens vi var der! alt i alt en stor opplevelse.. paa vei tilbake til land fikk jeg det noe viktigere oppdraget aa ro baaten..

Litt senere paa kvelden banket det paa doeren paa bungalowen min, da var det fisker sjefen, faren i familien som ville invitere oss paa middag.. sticky rice, gronn saus, rod saus og gul saus med noe rart i... og mekong river shrimps paa spyd..

kan ogsaa medele at jeg har drukket hjemmebrent til frokost her nede.. for vi var aa spise frokost med de samme menneskene en annen dag, og da fikk jeg et glass, de sa water water, og jeg kylte nedpaa.. water water, var lao lao.. laos egen moonshine!

over aa ut..

delfinene skal det bades med!

Bilder!

Med dette innlegget vil jeg igrunn bare beklage den ekstreme mangel paa bilder den siste tiden..
hovedaarsaken til mangelen paa bilder ligger i det ekstremt treige nettet som er i dette landet.. men ogsaa noe latskap fra min side.. bildeansvarlige hellevik!>)

Byen vi naa holder hus, er en liten landsby som gaar under navnet Luang Prabang. Byen har 103 000 innbyggere og er paa UNESCO liste over verneverdige steder.. byen har et fransk preg over seg, men med mye buddhistisk bebyggelse og templer.. Byen var tidligere hovedstad i Laos.. men det ble det slutt paa i 75 da komunistene tok over..

Her i byen har vi veart rundt aa kikket paa de gamle byggene og hatt en tur til en foss.. hvor vi har badet.. selvsagt maatte vi ogsaa bade der det ikke var lov.. nemlig helt overst i fossen, etter at vi saa noen middelaldrende franskmenn gjore det, hoppet ogsaa vi uti..

Videre skal vi til Vang Vieng, som ligger mot hovedstaden.. turen der vil ta ca 8 timer med buss.. det er visstnok ikke saa veldig langt. men det er mye opp og ned i fjellene... Overhorte akkurat en amerikaner som hadde tatt turen naa, om at det var best aa ta paa dagtid,, for "the view was absolutely fantastic".. saa det blir nok dagtids tur.. selv om en aldri helt vet hvor troverdige disse amerikanerne er..

Over og ut fra Luang Prabang..

PS; Gratulerer med overstatt MAMMA!!

Mvh
Chrisitan

Falangemann

Falang er betegnelsen paa oss i disse stroek, og et ord vi hoerer rimelig ofte. Det er ganske praktisk, for da skjoenner vi alltid naar de snakker om oss paa sitt spraak. Her i Laos er det vanlig aa gjoere narr av andre, og spesielt oss falanger. Men det er ikke det mitt blogginnlegg naa skal handle om.

Jeg sitter her svett og jaevlig, paa en nettcafe med hastighet fra det forrige millennium. Grunnen til at jeg er svett er at jeg har hatt en times basketoekt med den lokale ungdommen. Reglene var de samme der, som hvor som helst ellers i verden. Vent paa din tur, og vinner du spiller du neste kamp. Dermed satt jeg og ventet i 6 minutter, og spilte kontinuerlig de neste 60. Jeg var i snitt 17 cm hoeyere og 23 kilo tyngre enn motstanderene, saa jeg kunne stort sett gjoere som jeg ville inne med kurven. Denne gang ble ordet falang brukt med begeistring.

Naa vet jeg hvordan Yao Ming har det naar han kommer hjem til Kina og skal kaste ball med naboguttene....

Remi Falangemann

Kaos i Laos

Da gaar ferden til Laos. Om 45 min setter vi oss i en buss mot grensen. Foerste malariapille er poppet, uten at vi merker noe saerlig ubehag. Foreloebig. Vi har selvfoelgelig 0 anelse for hva Laos vil bringe. Det eneste vi vet er at vi maa bo paa Spicy Hostel i en eller annen by, og at vi maa proeve tubingen. Sistnevnte var en av to-tre bestemte bucket lists for turer. Da sitter vi i en tube, og renner ned en lang elv. Det hoeres ganske spennende ut i seg selv, men det blir bedre(verre, vil kanskje mamma si.) Langs elven ligger det mange barer, og i disse blir du dratt inn i paa nedoverturen. Rett og slett en flytende bar til bar runde. Du faar det ikke mye bedre enn det...

Remi Elias

Varmt med haar

En liten notis

Vi satt i Bangkok og diskuterte hvor varmt det var. Da reiste jeg meg og bestemte meg for aa skinne meg jeg ogsaa. Jeg har daarlige gener, og har bare 3-4 gode haaraar igjen, saa jeg burde egentlig spare manken saa lenge jeg kan. Men det er saa ufattelig varmt med haar at jeg maate bare faa det vekk. Halveis i barberingen, finner jeg ut at hun ikke kan ta vekk alt heller, saa naa gaar jeg rundt med mohawk.(hanekam) Christian sa faktisk at det saa ganske bra ut. Og naar han kommer med et slikt kompliment, saa vet jeg at det ser helt fantastisk ut! Skal proeve aa faa opp noen bilder.

Remi

In memory of Stieg Larssons

Jeg vil med dette postinnlegget hylle Stieg Larsson, som saa tragisk gikk bort ved et uventet hjerteattakk i 2004, 1 aar foer "Menn som hater kvinner" ble gitt ut. Aaret etter kom oppfoelgeren "Jenten som lekte med ilden," som igjen ble etterfulgt av "Luftslottet som sprengtes." Denne trilogien har resultert i en rekke priser og store salgstall, noe Larsson desverre aldri fikk oppleve. Det er kanskje sant som Kanye West sier: "People never get the flowers while they could smell them"

I starten var boekene skrevet for Larssons egen underholdning, men det var foerst like foer hans tidlige doed at utgivelsesplanene tok form. Desverre ble aldri forfatterens komplette verk ferdigstilt. Da han doede etterlot han seg et uferdig manuskript av en bok nr 4, samt en oversikt over innholdet i bok 5 og 6. Etter planen skulle 10 boeker gis ut i denne serien. Disse boekene kommer verden aldri til aa se, hvilket i seg selv er en tragedie.


Jeg skriver disse ord om Stieg Larsson, fordi jeg ikke kunne klart meg uten ham paa denne turen. Jeg hadde lest "Menn som hater kvinner" hjemme i bergen, og lette desperat etter noen som hadde "Jenten som lekte med ilden," slik at jeg hadde noe aa lese paa flyturen. Jeg hadde etterhvert gitt opp haapet, og ettersom jeg ikke fikk fingen ut til aa gaa i bokbutikken, glemte jeg egentlig hele trilogien. Dermed "laante" jeg julegaven til min far, en bok om Obamas vei tilbake til roettene, for aa ha en backup hvis jeg gikk lei Christians toerre vitser... Sorry pappa, desperate time calles for desperate measures. Heldigvis fyltes tiden verken av den naavaerende presidents hjemtur eller Helleprat, fordi jeg fant boken "Jenten som lekte med ilden" paa flesland! Chris skjoente at jeg ikke kom til aa vaere saerlig taletrengt i timene fremover, saa han kjoepte liksaagodt den foerste boken i trilogien. Paa flyet noet han en bok kanskje for foerste gang i sitt liv. Maaneden etterpaa har vist at han kun forsvinner mellom permene naar han absolutt har intet annen aa ta seg til, hvilket betyr at han leser paa reiser hvis han ikke faar sove. Jeg derimot, slukte bok 2 paa litt over 1 uke, hvilket er uhyggelig fort med tanke paa alt vi foretok oss i mellomtiden. De av dere som har lest denne boken, vet at den ikke akkurat har en endelig slutt, som gjorde at en intens jakt paa bok nr 3 var i gang. La gaa, den var kanskje ikke saa intens, men jeg hadde veldig lyst paa boken. Paa dette tidspunktet hadde jeg nettopp blitt fastjaalet mobil og lommebok, og mine foreldre skulle sende nye visakort via post. Min foerste tanke var da aa be mine foreldre sende boken sammen med kortene, men dette viste seg aa ikke vaere gunstig, ettersom jeg maatte fa tak i kortene foer gard forlot phuket. Jeg ville helst ikke lese den paa engelsk, paa grunn av andre navn og redsel for mye forvirring. Likevel MAATTE jeg ha min Larsson fix, saa da var det aa jakten i gang i de lokale bokbutikkene. Den foerste bokbutikken hadde ikke hoert om forfatteren i det hele tatt, men i sjappe nummer to hadde jeg adskillig mer tur. Der hadde de faktisk norske boeker!!! For foerste og siste gang var jeg glad for at Phuket egentlig boer kalles lille Skandinavia. I bokbutikken fant jeg den norske utgaven av baade den foeste og andre boken, men ikke den tredje. Derimot hadde de den paa svensk. Orginalspraaket. Der er navnene rimelig lik de norske, og det kunne ikke vaere saa vanskelig aa lese soeta bror sitt spraak, tenkte jeg. Saa jeg kjoepte boken for 40 kr. Herlig land.

Naa er klokken 19.14 lokal tid, og jeg sitter i Chiang Mai. Chris nevnte i sitt forrige innlegg at jeg hadde en ubehagelig togtur, og det er bare forordet. Jeg levde i en konstant redsel av at jeg skulle dette ned fra den 65 cm brede sengen, som befant seg 2 meter over bakken. Aldri mer i mitt liv skal jeg la 10 sparte kroner oedelegge en natts soevn paa den maaten. En forferdelig natt, hadde det ikke vaert for Stieg Larsson. Bare vissheten av at jeg hadde 150-200 siden igjen aa kose meg med, gjorde at jeg kom meg gjennom turen. Jeg visste at jeg naar som helst kunne skru paa lyset, og dukke inn i Lisbeth Salander og Kalle Javla Blomkvists verden. Ca kl 0730 satt jeg meg i matsalen og leste i 3 timer. 15 minutter foer ankomst vekker jeg Christian, som har sovet ganske greit i sin "bottom bunk." (Han erter meg litt for dette, men jeg tror innerst inne han vet at han ikke boer dra meg for langt) Vi kom frem, fant hostel, og bestemte oss for aa hvile ut. Jeg var derimot noedt til aa gjoere meg ferdig med de siste 50 sidene. Da jeg hadde 20 igjen, maktet ikke oynene aa holde seg aapne lengre, og jeg skled inn i droemmeland. 3-4 timer senere vaaknet jeg, og det foerste jeg gjorde var aa be en allerede vaaken Chris om aa ta paa lyset. Jeg leste saa ferdig de siste 20 sidene av den siste boken i denne fantastiske serien. Deretter kledde jeg paa meg, lokaliserte nettcafeen som Christian satt paa, fant meg en stol og begynte paa dette bloginnlegget.


Remi Elias


PS: Jeg fremstaar kanskje som en boknerd naa, men til disse kritikerne har jeg bare en ting aa si: Les trilogien

Togtur!

Vi har naa ankommet Chiang Mai, i nordlige Thailand.. etter noen uker ved sjoen, maatte vi 'mix it up' og dro nordover.. en flytur til Bangkok, og en liten overnatting der, med en middag med maur i, som dere saa under. var resultatet av det stoppet..
Vi ordnet oss en tog billett oppover fra bangkok til chiang mai, en 14 timers togtur.. vi bestillte selvsagt sove plasser,, noe som forte til helt OK soveplass for meg.. mens remi, som var i sparemodus og ikke skulle betale 50 baht(10kr) mer, fikk top sengen,... som var, vell, mindre enn remi, kan vi si.. saa ble ikke saa mye sovn paa han..

Her i Chiang Mai, er det planen at vi skal ut paa line tur gjennom jungelen.. muligens en "hike" ut i jungelen med overnatting og elephant kjoring.. vi skal ogsaa paa "munk chat' der du sitter deg ned aa snakker med munkene og hoerer hva de har aa si.. det kan jo bli spennende.. og lonely planet guiden anbefalte en tur i det lokale kvinne-fengselet, der fanger med mindre enn 6 mnd igjen av straffen, driver massasje sjappe..

Naa har vi bare noen dager igjen av visumet her i thailand, saa det blir en tur over til Laos for litt elve rafting og morro der, Turen til Laos foregaar i en elvebaat som gaar oppover elven, med en overnatting langs elven.. litt apocalype now! feeling blir det vell over det.... saa ligger det vell litt i luften at vi drar videre til vietnam og Kambodsja!

Vi koser oss hvertfall!

Hilsen Christian, og en mest sannsynlig sovende Remi paa rommet!!

Kresne Chris

Jeg sitter naa paa en nettcafe i Bangkok, og svetten siler. Vel, den gjoer ikke det, men hvis jeg setter foten utenfor kommer perlene fort frem i pannen... Vi er her kun et doegn, for aa reise videre til Chiang Mai. Jeg har litt daarlig samvittighet over vaar slapphet ang oppdateringer av denne bloggen. Vi skal snart begi oss ut paa en 10 timers togtur, saa meget mulig det blir god tid til aa ta igjen det tapte der!

Christian er som meg lad i god mat. Det har vi faatt masse av her nede. Prisen har vaert meget hyggelige, og kvaliteten har stort sett vaert veldig bra. I dag skulle vi derimot proeve oss paa den mest vennlige lunchen siden vi kom til Asia, et maaltid til 8 kr, inkludert drikke. Jeg bestilte groenn curry og ris til 6 kr(!!!), og chris bestilte thai nudler. Men det han ikke leste med den lille skriften i menyen, var at nudlene kom med en haandfull maur som kravlet rundt paa hele tallerkenen. Da klikket det bokstaveligtalt for han, og han nektet aa spise. Han nektet aa bestille noe mer, og han nektet egentlig det meste. Han sa ifra at det var maur, og gikk sin vei. Etter 30 sekunder kom han tilbake, men for aa hente lommebok, kamera og mobil. Chris plukket disse opp, kom med en hissig kommentar til meg, og gikk nok en gang sin vei. Da fant jeg ut at det beste var aa spise opp, komme seg tilbake til hostellet, og la chris finne noe god mat paa egenhaand. Naa kommer han snart, forhaapentligvis mett og fornoeyd.

Remi

Aktivisering

Vi er naa i vaar andre uke i phuket, fordi vi venter paa mine(remi) visakort. Jeg ble frastjaalet mobil og lommebok i hong kong, men det hoerer til en annen historie. For at mine foreldre kunne sende nye kort over til meg, var de avhengig av at jeg hadde en fast adresse. Siden Christian sin kamerat Gard er paa treningsleir, og har fast bopel paa en internasjonal skole i 2 uker, falt valget paa denne adressen. Naa reiser Gard hjem paa loerdag, og jeg haaper inderlig at kortene har kommet frem til da.

Siden vi paa en maate er stuck i phuket, har vi blitt noedt til aa aktivisere oss. Der er ikke alltid like lett aa finne noe som begge liker. Jeg liker veldig godt aa spille basket, og kan stille opp kl 1700 hver dag utenfor Jackie sin far sin butikk. Da hopper jeg bakpaa scooteren til den 3 beste scooterkjoereren i byen og tar en 40 min tur opp til phuket. Men i dag skal vi finne paa noe som begge kan ta glede av.... I kveld blir det Thaiboxing, ringside for den nette sum av 260 kr. Foer det blir fet pedikyr, fotmassasge etterfulgt av litt stun(t)s. En lokal torghandler selger el-pistoler, og jeg har tenkt aa la christian bruke den paa meg. regner med at den ikke er saa sterk, men litt av spenningen er at jeg ikke vet det. Vi kommer til aa filme det, og legger det kanskje ut etterpaa....

Ellers vil jeg si GRATULERER til Gimle som endelig slo Ulriken paa hjemmebane!!! Jeg skulle saa gjerne vaert der og tatt del i gleden! Hvis vi kommer til finalen, tar jeg foerste fly hjem!!!

Remi Elias, stunnin like my daddy

Tuk Tuk

Tenkte å skrive litt blogg nå når jeg sitter i en tuk tuk fra phuket city til hotelet vårt like bak patong beach.. Denne tuk tuk jeg har satt meg inn i har tydeligvis bare 1 gir, og det er desverre det første.. Ikke kjørt fortere enn 23 km/t de forste 25 min. Og alt tyder på at det ikke skjer de neste 25 heller..og dettte er vanligvis en 20 min kjøretur.. Nå stoppet vi akkurat for å fylle drivstoff.. Og jeg ble fint sendt inn for å handle..

Grunnen til at jeg var i phuket city på denne tiden er fordi jeg har lånt scooter og skulle levere den tilbake i morgen tidlig..scooter er forresten et fabelaktig kjøretøy på disse breddegrader! Har idag fattet rundt på hele phuket øyen.. Var på et tidspunkt på det sydligste punktet..

Det har i dag ligget på en 30 grader, slik det hAr gjort hele uken igrunn.. I morgen skal vi på stranden og treffe gard og resten av svømme-"stjernene".. Mens det en gang iløpet av helgen skal dras på øy-hopping til monkey island og stranden fra the beach filmen.. Kan forresten innformere om at tuk tuk ikke kjørte fortere med full tank.. Snarere tvert imot.. Og det er ikke bare 1 sjåfør, men 2! Mannen kjører og konen kan 4 ord engelsk og sitter i passasjer setet og snakker med oss "falang" folk(falang er en frukt som vokser i thailand og som har en blond skjeggvekst..
Håper alle har det bra hjemme i snøen.. Vi storkoser oss hvertfall her nede, og en siste oppdatering på kjøreturen.. 40 min gått, hvertfall 20 igjen!!!

Hadi bra!!
Christian

Looking back...

Naa har det gaatt 2 uker siden vi dro fra bergen, men det foeles virkelig som vi har vaert paa tur lengre. Vi begynte denne bloggen med stor positivitet, og fant ut allerede paa flyet at vi skulle skrive et innlegg hver dag. dette viste seg fort aa vaere umulig, men jeg skal naa proeve aa oppsummere det som har skjedd frem til naa.


Shanghai bai bai


Jerg har allerede laget et bloginnlegg fra Shanghai, men glemte et par detaljer. Den foerste dagen vaar i Shanghai, eller Asia forsaavidt, var en meget opplevelsesrik dag. Vi fikk en adresse av Magne, og hoppet inn i en taxi. Etter mye klabb og babb, klarte Chifo aa orientere seg om hvor vi skulle, and we we're off. Den foerste reklameplakaten vi saa paa motorveien paa vei inn til byen var faktisk for Dnb Nor, og vi foelte oss med ett litt mer hjemme. Vi ble satt av utenfor et gedigent kompleks, bestaaende av et kjoepesenter, utallige butikket samt 10-15 enorme hoeyblokker. (hvis du lurer hvor hoey, kan vi si det sann at vi satt inne og saa NED paa fyrverkeriene) Vi fikk endelig tak i Magne, og ble beordret bort mot starbucks. Der ser vi en kjempe saa stor at han ser ut som han skal spise den lille tassen han staar og krangler med. Krangelen gikk ut paa at magne hadde tatt med seg en hel handlevogn med varer, i stedet for aa baere de i poser som de innfoedte. Krangelen ble enkelt ordnet med at den butikkansatte fikk en 6 pack med oel, og magne fikk trille varene hjem. Dette var vaart foerste virkelige inntrykk av Shanghai, hvilket viste seg aa vaere ganske representativ. Vi spurte senere paa kvelden om det var mange ekslusive nattklubber. Da sa Magne det bare var aa loetfte opp skjorteermet ditt, og vise ditt medfoedte stempel paa underarmen. (hudfargen hvit) Dette stempelet ga deg innpass overalt....

Foerste kveld i asia maatte selvsagt feires med brask og bram, saa vi bestemte oss tidlig for aa aapne romflasken vi tok med til magne som medgift. Etterhvert fikk vi besoek av Martin og Sindre, to av Magnes klassekamerater. The male bonding session tok oss saa videre til en fest med enda flere nordmenn. Den foerste jeg da hilser paa, er selvfoelgelig Astrid som jeg har gaatt i klasse med paa BI. Jeg visste at hun gikk 3 klasse i Kina, men jeg hadde ingen anelse at hun fortsatt var her borte!! Dette maatte bare bli en bra kveld!

Tema for festen var pysjamasparty, men den ble egentlig bare halvveis gjennomfoert. Christian og jeg ble enige om at vi maatte ut og proeve stemplene vaare, saa en liten gjeng bestemte seg for aa gaa videre til klubbene. Paa denne taxituren sitter jeg igjen med to stikkord. Chifo vs Chifo og Shanghai hotline. For aa finne hvilket sted vi skulle paa, ringte magne shanghai hotline, som snakker engelsk, og fikk de til aa besrkive veien til Chifo. Deretter ringte magne astrid i den andre taxien, ba henne gi tlf til sin Chifo, foer han ga sin mobil til vaar Chifo. Chifo vs Chifo. Dette paagikk alt for lenge, har egentlig ikke noe tidsbegrep. Men vi fant frem til slutt. Eneste problem var at stedet vi kom til var omtrent tomt, hvilket mente en ny taxi-, shanghaihotline- og Chifo vs Chifo-runde. Etter langt om lenge og virkelig lenger enn langt, kom vi frem til et sted som vistnok skulle spille hip hop musikk. Dette var absolutt ikke meg aa forakte. Cover charge var 120 kroner, men det brydde vi oss ikke om, vi var endelig fremme! Den hoeye coverchargen skulle fort vise seg aa vaere grunnet at den dekker barregningen hele kvelden, altsaa aapen bar. Etter aa ha taa noen runder, saa jeg det samlet seg en god gjeng ute paa dansegulvet. De sto i en sirkel, og gikk inn en etter en og viste sine dancemoves. De var okay, men ikke noe veldig imponerende. Dermed tenke jeg at jeg maatte vise de litt hvordan vi nordmenn gjoer det, og jeg fikk ganske god respond. Saa kom et par andre gutter og flashet litt moves, for jeg bestemte meg for aa koedde meg litt, og tok CB dansen rundt hele ringen...(vanskelig aa beskrive denne dansen egentlig. de av dere som kjenner CB vet hva jeg snakker om) Dette fikk enorm respons, og da foelte jeg at ringen var min. Jeg fant den foerste kineseren jeg saa, og utfordret han til en battle. han viste sine dancemoves, saa viste jeg mine. Etter 2 runder gav han seg, og 4-5 kinesere gikk ned paa kne og tilba meg!!!!!! Jeg tenkte for meg selv, drit i Danmark, det er deilig aa vaere norsk i Kina.

Jeg snakket med de to basketspillerne dagen etter vi hadde mottes paa byen, og vi ble enige om aa spille dagen etter det igjen. Men naar denne dagen kom, fikk jeg desverre ikke tak i de. Saa det ble desverre ikke noe basket i Shanghai, men det skal jeg ta igjen i mai/juni!

Det ble Hong Kong paa oss. Shanghai og Hong Kong, to typiske backpackersteder...NOT! Har desverre brukt alt for mye penger, derfor er det greit at vi har kommet oss ned til fattigere kaar. Jeg sitter paa en nettcafe i PhukHET, og ja det er veldig varmt her! Hvordan vi kom oss ned til Hong Kong, hva som skjedde der, og de foerste inntrykk fra Phuket kommer senere. Jeg maa ut i solen skjoenner dere, ikke for aa gni det inn eller noe! hahahaha kos dere i snoen :D

Bucket out

spasertur i hong kong + floibanen 2

Heisann! da har vi veart ute aa vandret i hong kong's gater.. for aa faa inn nye inntrykk og veare litt turist.. vi tok baaten over fra main land hvor vi bor, til hong kong island.. der vi ikke helt visste hvor vi var, saa vi hoppet i en taxi og ba han kjore oss til ^the peak^ aka floibanen.. det vi ikke helt tenkte paa var at det gikk an aa kjore helt opp til denne peaken.. saa vi fikk ikke kjore banen opp.. men vi tok den hvertfall ned igjen>) naar vi kom oss opp fant vi en fantastisk restaurant som laa paa klippen.. men vi fant for ut at vi ikke ville bruke 300 kr paa lunsj.. saa vi maatte fint finne oss i aa gaa paa en annen restaurant.. I kveld skal vi ut aa se paa livet sammen med Rita og student vennene hennes.. paa et skole arrangement paa hong kong uni.. Remi er naa og spiller basket paa universitetet, mens jeg har vandret rundt i financial district og sett meg om.. og postet noen postkort til utvalgte der hjemme>)...

Vi koser oss! Haaper dere gjor det samme hjemme i sno mylderet som jeg horer det er der hjemme!

Mitt første blogging noensinne

Det er nå mandag, tror jeg. Vi sitter i leiligheten til Magne, og ser på den 900kr i månedensflinke vaskehjelpen rengjør cribben. Det tok ikke lang tid før vi fant ut at vi ikke kommer til å skrive et blogg-innlegg for hver dag, men vi lover å gjøre så godt vi bare kan. 

Vi har sittet og fundert på neste reisemål, hvilket ikke alltid er like enkelt. Et lite terningkast løser som vi alle vet de fleste problemer, men denne gang var det tilfeldighetene som rådet. Faktisk så er det mange piler som peker mot Hong Kong. En venninne av oss begynte å studere der forrige uke, en kamerat av oss jobber der i et par uker fremover OG en del av Magne sine norske klassekamerater skal nedover på onsdag. 

Vi har også blitt invitert til Phi Phi øyene i thailand. Der befinner Silje, Hanne og et par andre gørls seg, men de reiser hjemover allerede den 5 feb. Det ser desverre ikke ut som vi klarer å komme oss ned dit i tide, på en økonomisk måte...

Hvis vi skal oppsumere Shanghai så langt, kan vi si at byen har tatt oss med et pang! Vi kom midt i chinese new year, og måtte så selvfølgelig ta del i feiringen. Vi har fått mange nye venner hver dag, alt fra Ivan som insisterte på å kalle Remi for Richard, til Martin og Sindre som vi har tilbragt mye kvalitetstid sammen med. Undertegnede(Remi) har en filosofi som går ut på å spille basket i hvert nye sted han besøker, og det skal jeg i dag. Det åpnet seg et vindu for dette på lørdag, da jeg traff en gjeng utvekslingssudenter på Windows. Han ene var fra Chad og var vel gode 2m05 og 110 kilo. Selvsagt var jeg litt småstor i kjeften, og påsto jeg var bedre enn han. Tiden vil vise...

Jeg gleder meg til å reise videre nå, for vi har bestemt oss for å ikke se noen bilder vi tar før vi forlater et sted. Dermed så tømmer vi kameraet når vi rømmer fra stedet...

Stay tuned

YOU ARE ARRESTED!!

Heisann folkens!

Da er guttene i luften, idet vi skriver dette sitter vi på et air china fly fra frankfurt til shanghai! Estimert flytid er 11 timer.. Remi har ordnet seg en 4 seters rad i midten, mens jeg bare har en to-seter ved vinduet.. Turen sålangt har vært i overkant spennende..

EU or NON EU!
Remi var overbevist om at vi skulle gå på EU i pass kontroll i frankfurt, jeg mente non, så vi gikk i hver vår, og når remi spør om han har gått feil og får et bekreftene ja fra sin polizei, kommer det rimelig stramt fra "min" polizei: YOU ARE ARRESTED!!
Og stemningen gikk i taket! Øl ble kjøpt inn mens vi ventet på flyet, og stemningen steg.. Nå sitter vi fremdeles på flyet og koser oss, venter på mat og drikke og en god film..

Har også funnet ut at blogg innlegg vil bli skrevet omtrent daglig fra mobilen, for så å poste de når vi får internett tilgang!

Wo do ha lo!
Christian og Remi

Da er vi igang med blog!

Nå har jeg opprettet en liten blog for vår 4 mnd lange rundtur i asia.. Her kommer det til å komme oppdateringer og utvalgte bilder fra turen, vi kommer også til å fyre opp noen lengre historier og beretninger når tiden tillater det!! 

Turen vår begynner den 28 Januar 09, vi skal da fly til shanghai, via oslo og frankfurt.. og kommer fram i shanghai den 29 ca.. og skal da sjekke ut shanghai, sammen med magne, som skal vise oss hot spots.. 

Ellers holder vi på med å arrangere avskjedsfest nå førstkommende fredag.. håper alle kommer, for det skal bli morro! viktig med en god fest før vi forlater fedrelandet! 

Med Vennleg Helsnad 

Christian