In memory of Stieg Larssons

Jeg vil med dette postinnlegget hylle Stieg Larsson, som saa tragisk gikk bort ved et uventet hjerteattakk i 2004, 1 aar foer "Menn som hater kvinner" ble gitt ut. Aaret etter kom oppfoelgeren "Jenten som lekte med ilden," som igjen ble etterfulgt av "Luftslottet som sprengtes." Denne trilogien har resultert i en rekke priser og store salgstall, noe Larsson desverre aldri fikk oppleve. Det er kanskje sant som Kanye West sier: "People never get the flowers while they could smell them"

I starten var boekene skrevet for Larssons egen underholdning, men det var foerst like foer hans tidlige doed at utgivelsesplanene tok form. Desverre ble aldri forfatterens komplette verk ferdigstilt. Da han doede etterlot han seg et uferdig manuskript av en bok nr 4, samt en oversikt over innholdet i bok 5 og 6. Etter planen skulle 10 boeker gis ut i denne serien. Disse boekene kommer verden aldri til aa se, hvilket i seg selv er en tragedie.


Jeg skriver disse ord om Stieg Larsson, fordi jeg ikke kunne klart meg uten ham paa denne turen. Jeg hadde lest "Menn som hater kvinner" hjemme i bergen, og lette desperat etter noen som hadde "Jenten som lekte med ilden," slik at jeg hadde noe aa lese paa flyturen. Jeg hadde etterhvert gitt opp haapet, og ettersom jeg ikke fikk fingen ut til aa gaa i bokbutikken, glemte jeg egentlig hele trilogien. Dermed "laante" jeg julegaven til min far, en bok om Obamas vei tilbake til roettene, for aa ha en backup hvis jeg gikk lei Christians toerre vitser... Sorry pappa, desperate time calles for desperate measures. Heldigvis fyltes tiden verken av den naavaerende presidents hjemtur eller Helleprat, fordi jeg fant boken "Jenten som lekte med ilden" paa flesland! Chris skjoente at jeg ikke kom til aa vaere saerlig taletrengt i timene fremover, saa han kjoepte liksaagodt den foerste boken i trilogien. Paa flyet noet han en bok kanskje for foerste gang i sitt liv. Maaneden etterpaa har vist at han kun forsvinner mellom permene naar han absolutt har intet annen aa ta seg til, hvilket betyr at han leser paa reiser hvis han ikke faar sove. Jeg derimot, slukte bok 2 paa litt over 1 uke, hvilket er uhyggelig fort med tanke paa alt vi foretok oss i mellomtiden. De av dere som har lest denne boken, vet at den ikke akkurat har en endelig slutt, som gjorde at en intens jakt paa bok nr 3 var i gang. La gaa, den var kanskje ikke saa intens, men jeg hadde veldig lyst paa boken. Paa dette tidspunktet hadde jeg nettopp blitt fastjaalet mobil og lommebok, og mine foreldre skulle sende nye visakort via post. Min foerste tanke var da aa be mine foreldre sende boken sammen med kortene, men dette viste seg aa ikke vaere gunstig, ettersom jeg maatte fa tak i kortene foer gard forlot phuket. Jeg ville helst ikke lese den paa engelsk, paa grunn av andre navn og redsel for mye forvirring. Likevel MAATTE jeg ha min Larsson fix, saa da var det aa jakten i gang i de lokale bokbutikkene. Den foerste bokbutikken hadde ikke hoert om forfatteren i det hele tatt, men i sjappe nummer to hadde jeg adskillig mer tur. Der hadde de faktisk norske boeker!!! For foerste og siste gang var jeg glad for at Phuket egentlig boer kalles lille Skandinavia. I bokbutikken fant jeg den norske utgaven av baade den foeste og andre boken, men ikke den tredje. Derimot hadde de den paa svensk. Orginalspraaket. Der er navnene rimelig lik de norske, og det kunne ikke vaere saa vanskelig aa lese soeta bror sitt spraak, tenkte jeg. Saa jeg kjoepte boken for 40 kr. Herlig land.

Naa er klokken 19.14 lokal tid, og jeg sitter i Chiang Mai. Chris nevnte i sitt forrige innlegg at jeg hadde en ubehagelig togtur, og det er bare forordet. Jeg levde i en konstant redsel av at jeg skulle dette ned fra den 65 cm brede sengen, som befant seg 2 meter over bakken. Aldri mer i mitt liv skal jeg la 10 sparte kroner oedelegge en natts soevn paa den maaten. En forferdelig natt, hadde det ikke vaert for Stieg Larsson. Bare vissheten av at jeg hadde 150-200 siden igjen aa kose meg med, gjorde at jeg kom meg gjennom turen. Jeg visste at jeg naar som helst kunne skru paa lyset, og dukke inn i Lisbeth Salander og Kalle Javla Blomkvists verden. Ca kl 0730 satt jeg meg i matsalen og leste i 3 timer. 15 minutter foer ankomst vekker jeg Christian, som har sovet ganske greit i sin "bottom bunk." (Han erter meg litt for dette, men jeg tror innerst inne han vet at han ikke boer dra meg for langt) Vi kom frem, fant hostel, og bestemte oss for aa hvile ut. Jeg var derimot noedt til aa gjoere meg ferdig med de siste 50 sidene. Da jeg hadde 20 igjen, maktet ikke oynene aa holde seg aapne lengre, og jeg skled inn i droemmeland. 3-4 timer senere vaaknet jeg, og det foerste jeg gjorde var aa be en allerede vaaken Chris om aa ta paa lyset. Jeg leste saa ferdig de siste 20 sidene av den siste boken i denne fantastiske serien. Deretter kledde jeg paa meg, lokaliserte nettcafeen som Christian satt paa, fant meg en stol og begynte paa dette bloginnlegget.


Remi Elias


PS: Jeg fremstaar kanskje som en boknerd naa, men til disse kritikerne har jeg bare en ting aa si: Les trilogien