Heisann! etter noen dager i tubing og noen avslappende dager i 4000 oyers paradis, fikk jeg meg en utrolig flott opplevelse med aa dra ut aa fiske med de lokale fiskerne.. etter noen timers forberedelser fra deres side, hoppet vi omsider i baaten, en liten trebaat med 17 fots lengde og en 40 cm bredde.. paa vei ut til stedet hvor linen skulle sittes fikk jeg det earverdige oppdrag med aa oese baaten.. idet vi nearmer oss lokasjonen for line setting, oppdager front roeren en slange i vannet.. og jeg begynne aa tenke vekk vekk vekk.. de tenker etter etter etter!!! og etter slangen vi for! inn i buskene og alt.. vi fikk ^desverre^ ikke tak i slangen saa vi dro for aa sette ut linen.. det var en utrolig opplevelse.. der vi satt i en oerliten baat, og la ut krok for krok paa linen,, men vann boffler som gresset bare 10 meter unna.. noen kom ogsaa uti og badet litt mens vi var der! alt i alt en stor opplevelse.. paa vei tilbake til land fikk jeg det noe viktigere oppdraget aa ro baaten..
Litt senere paa kvelden banket det paa doeren paa bungalowen min, da var det fisker sjefen, faren i familien som ville invitere oss paa middag.. sticky rice, gronn saus, rod saus og gul saus med noe rart i... og mekong river shrimps paa spyd..
kan ogsaa medele at jeg har drukket hjemmebrent til frokost her nede.. for vi var aa spise frokost med de samme menneskene en annen dag, og da fikk jeg et glass, de sa water water, og jeg kylte nedpaa.. water water, var lao lao.. laos egen moonshine!
over aa ut..
delfinene skal det bades med!
søndag 29. mars 2009
søndag 15. mars 2009
Bilder!
Med dette innlegget vil jeg igrunn bare beklage den ekstreme mangel paa bilder den siste tiden..
hovedaarsaken til mangelen paa bilder ligger i det ekstremt treige nettet som er i dette landet.. men ogsaa noe latskap fra min side.. bildeansvarlige hellevik!>)
Byen vi naa holder hus, er en liten landsby som gaar under navnet Luang Prabang. Byen har 103 000 innbyggere og er paa UNESCO liste over verneverdige steder.. byen har et fransk preg over seg, men med mye buddhistisk bebyggelse og templer.. Byen var tidligere hovedstad i Laos.. men det ble det slutt paa i 75 da komunistene tok over..
Her i byen har vi veart rundt aa kikket paa de gamle byggene og hatt en tur til en foss.. hvor vi har badet.. selvsagt maatte vi ogsaa bade der det ikke var lov.. nemlig helt overst i fossen, etter at vi saa noen middelaldrende franskmenn gjore det, hoppet ogsaa vi uti..
Videre skal vi til Vang Vieng, som ligger mot hovedstaden.. turen der vil ta ca 8 timer med buss.. det er visstnok ikke saa veldig langt. men det er mye opp og ned i fjellene... Overhorte akkurat en amerikaner som hadde tatt turen naa, om at det var best aa ta paa dagtid,, for "the view was absolutely fantastic".. saa det blir nok dagtids tur.. selv om en aldri helt vet hvor troverdige disse amerikanerne er..
Over og ut fra Luang Prabang..
PS; Gratulerer med overstatt MAMMA!!
Mvh
Chrisitan
hovedaarsaken til mangelen paa bilder ligger i det ekstremt treige nettet som er i dette landet.. men ogsaa noe latskap fra min side.. bildeansvarlige hellevik!>)
Byen vi naa holder hus, er en liten landsby som gaar under navnet Luang Prabang. Byen har 103 000 innbyggere og er paa UNESCO liste over verneverdige steder.. byen har et fransk preg over seg, men med mye buddhistisk bebyggelse og templer.. Byen var tidligere hovedstad i Laos.. men det ble det slutt paa i 75 da komunistene tok over..
Her i byen har vi veart rundt aa kikket paa de gamle byggene og hatt en tur til en foss.. hvor vi har badet.. selvsagt maatte vi ogsaa bade der det ikke var lov.. nemlig helt overst i fossen, etter at vi saa noen middelaldrende franskmenn gjore det, hoppet ogsaa vi uti..
Videre skal vi til Vang Vieng, som ligger mot hovedstaden.. turen der vil ta ca 8 timer med buss.. det er visstnok ikke saa veldig langt. men det er mye opp og ned i fjellene... Overhorte akkurat en amerikaner som hadde tatt turen naa, om at det var best aa ta paa dagtid,, for "the view was absolutely fantastic".. saa det blir nok dagtids tur.. selv om en aldri helt vet hvor troverdige disse amerikanerne er..
Over og ut fra Luang Prabang..
PS; Gratulerer med overstatt MAMMA!!
Mvh
Chrisitan
torsdag 12. mars 2009
Falangemann
Falang er betegnelsen paa oss i disse stroek, og et ord vi hoerer rimelig ofte. Det er ganske praktisk, for da skjoenner vi alltid naar de snakker om oss paa sitt spraak. Her i Laos er det vanlig aa gjoere narr av andre, og spesielt oss falanger. Men det er ikke det mitt blogginnlegg naa skal handle om.
Jeg sitter her svett og jaevlig, paa en nettcafe med hastighet fra det forrige millennium. Grunnen til at jeg er svett er at jeg har hatt en times basketoekt med den lokale ungdommen. Reglene var de samme der, som hvor som helst ellers i verden. Vent paa din tur, og vinner du spiller du neste kamp. Dermed satt jeg og ventet i 6 minutter, og spilte kontinuerlig de neste 60. Jeg var i snitt 17 cm hoeyere og 23 kilo tyngre enn motstanderene, saa jeg kunne stort sett gjoere som jeg ville inne med kurven. Denne gang ble ordet falang brukt med begeistring.
Naa vet jeg hvordan Yao Ming har det naar han kommer hjem til Kina og skal kaste ball med naboguttene....
Remi Falangemann
Jeg sitter her svett og jaevlig, paa en nettcafe med hastighet fra det forrige millennium. Grunnen til at jeg er svett er at jeg har hatt en times basketoekt med den lokale ungdommen. Reglene var de samme der, som hvor som helst ellers i verden. Vent paa din tur, og vinner du spiller du neste kamp. Dermed satt jeg og ventet i 6 minutter, og spilte kontinuerlig de neste 60. Jeg var i snitt 17 cm hoeyere og 23 kilo tyngre enn motstanderene, saa jeg kunne stort sett gjoere som jeg ville inne med kurven. Denne gang ble ordet falang brukt med begeistring.
Naa vet jeg hvordan Yao Ming har det naar han kommer hjem til Kina og skal kaste ball med naboguttene....
Remi Falangemann
søndag 8. mars 2009
Kaos i Laos
Da gaar ferden til Laos. Om 45 min setter vi oss i en buss mot grensen. Foerste malariapille er poppet, uten at vi merker noe saerlig ubehag. Foreloebig. Vi har selvfoelgelig 0 anelse for hva Laos vil bringe. Det eneste vi vet er at vi maa bo paa Spicy Hostel i en eller annen by, og at vi maa proeve tubingen. Sistnevnte var en av to-tre bestemte bucket lists for turer. Da sitter vi i en tube, og renner ned en lang elv. Det hoeres ganske spennende ut i seg selv, men det blir bedre(verre, vil kanskje mamma si.) Langs elven ligger det mange barer, og i disse blir du dratt inn i paa nedoverturen. Rett og slett en flytende bar til bar runde. Du faar det ikke mye bedre enn det...
Remi Elias
Remi Elias
fredag 6. mars 2009
Varmt med haar
En liten notis
Vi satt i Bangkok og diskuterte hvor varmt det var. Da reiste jeg meg og bestemte meg for aa skinne meg jeg ogsaa. Jeg har daarlige gener, og har bare 3-4 gode haaraar igjen, saa jeg burde egentlig spare manken saa lenge jeg kan. Men det er saa ufattelig varmt med haar at jeg maate bare faa det vekk. Halveis i barberingen, finner jeg ut at hun ikke kan ta vekk alt heller, saa naa gaar jeg rundt med mohawk.(hanekam) Christian sa faktisk at det saa ganske bra ut. Og naar han kommer med et slikt kompliment, saa vet jeg at det ser helt fantastisk ut! Skal proeve aa faa opp noen bilder.
Remi
Vi satt i Bangkok og diskuterte hvor varmt det var. Da reiste jeg meg og bestemte meg for aa skinne meg jeg ogsaa. Jeg har daarlige gener, og har bare 3-4 gode haaraar igjen, saa jeg burde egentlig spare manken saa lenge jeg kan. Men det er saa ufattelig varmt med haar at jeg maate bare faa det vekk. Halveis i barberingen, finner jeg ut at hun ikke kan ta vekk alt heller, saa naa gaar jeg rundt med mohawk.(hanekam) Christian sa faktisk at det saa ganske bra ut. Og naar han kommer med et slikt kompliment, saa vet jeg at det ser helt fantastisk ut! Skal proeve aa faa opp noen bilder.
Remi
torsdag 5. mars 2009
In memory of Stieg Larssons
Jeg vil med dette postinnlegget hylle Stieg Larsson, som saa tragisk gikk bort ved et uventet hjerteattakk i 2004, 1 aar foer "Menn som hater kvinner" ble gitt ut. Aaret etter kom oppfoelgeren "Jenten som lekte med ilden," som igjen ble etterfulgt av "Luftslottet som sprengtes." Denne trilogien har resultert i en rekke priser og store salgstall, noe Larsson desverre aldri fikk oppleve. Det er kanskje sant som Kanye West sier: "People never get the flowers while they could smell them"
I starten var boekene skrevet for Larssons egen underholdning, men det var foerst like foer hans tidlige doed at utgivelsesplanene tok form. Desverre ble aldri forfatterens komplette verk ferdigstilt. Da han doede etterlot han seg et uferdig manuskript av en bok nr 4, samt en oversikt over innholdet i bok 5 og 6. Etter planen skulle 10 boeker gis ut i denne serien. Disse boekene kommer verden aldri til aa se, hvilket i seg selv er en tragedie.
Jeg skriver disse ord om Stieg Larsson, fordi jeg ikke kunne klart meg uten ham paa denne turen. Jeg hadde lest "Menn som hater kvinner" hjemme i bergen, og lette desperat etter noen som hadde "Jenten som lekte med ilden," slik at jeg hadde noe aa lese paa flyturen. Jeg hadde etterhvert gitt opp haapet, og ettersom jeg ikke fikk fingen ut til aa gaa i bokbutikken, glemte jeg egentlig hele trilogien. Dermed "laante" jeg julegaven til min far, en bok om Obamas vei tilbake til roettene, for aa ha en backup hvis jeg gikk lei Christians toerre vitser... Sorry pappa, desperate time calles for desperate measures. Heldigvis fyltes tiden verken av den naavaerende presidents hjemtur eller Helleprat, fordi jeg fant boken "Jenten som lekte med ilden" paa flesland! Chris skjoente at jeg ikke kom til aa vaere saerlig taletrengt i timene fremover, saa han kjoepte liksaagodt den foerste boken i trilogien. Paa flyet noet han en bok kanskje for foerste gang i sitt liv. Maaneden etterpaa har vist at han kun forsvinner mellom permene naar han absolutt har intet annen aa ta seg til, hvilket betyr at han leser paa reiser hvis han ikke faar sove. Jeg derimot, slukte bok 2 paa litt over 1 uke, hvilket er uhyggelig fort med tanke paa alt vi foretok oss i mellomtiden. De av dere som har lest denne boken, vet at den ikke akkurat har en endelig slutt, som gjorde at en intens jakt paa bok nr 3 var i gang. La gaa, den var kanskje ikke saa intens, men jeg hadde veldig lyst paa boken. Paa dette tidspunktet hadde jeg nettopp blitt fastjaalet mobil og lommebok, og mine foreldre skulle sende nye visakort via post. Min foerste tanke var da aa be mine foreldre sende boken sammen med kortene, men dette viste seg aa ikke vaere gunstig, ettersom jeg maatte fa tak i kortene foer gard forlot phuket. Jeg ville helst ikke lese den paa engelsk, paa grunn av andre navn og redsel for mye forvirring. Likevel MAATTE jeg ha min Larsson fix, saa da var det aa jakten i gang i de lokale bokbutikkene. Den foerste bokbutikken hadde ikke hoert om forfatteren i det hele tatt, men i sjappe nummer to hadde jeg adskillig mer tur. Der hadde de faktisk norske boeker!!! For foerste og siste gang var jeg glad for at Phuket egentlig boer kalles lille Skandinavia. I bokbutikken fant jeg den norske utgaven av baade den foeste og andre boken, men ikke den tredje. Derimot hadde de den paa svensk. Orginalspraaket. Der er navnene rimelig lik de norske, og det kunne ikke vaere saa vanskelig aa lese soeta bror sitt spraak, tenkte jeg. Saa jeg kjoepte boken for 40 kr. Herlig land.
Naa er klokken 19.14 lokal tid, og jeg sitter i Chiang Mai. Chris nevnte i sitt forrige innlegg at jeg hadde en ubehagelig togtur, og det er bare forordet. Jeg levde i en konstant redsel av at jeg skulle dette ned fra den 65 cm brede sengen, som befant seg 2 meter over bakken. Aldri mer i mitt liv skal jeg la 10 sparte kroner oedelegge en natts soevn paa den maaten. En forferdelig natt, hadde det ikke vaert for Stieg Larsson. Bare vissheten av at jeg hadde 150-200 siden igjen aa kose meg med, gjorde at jeg kom meg gjennom turen. Jeg visste at jeg naar som helst kunne skru paa lyset, og dukke inn i Lisbeth Salander og Kalle Javla Blomkvists verden. Ca kl 0730 satt jeg meg i matsalen og leste i 3 timer. 15 minutter foer ankomst vekker jeg Christian, som har sovet ganske greit i sin "bottom bunk." (Han erter meg litt for dette, men jeg tror innerst inne han vet at han ikke boer dra meg for langt) Vi kom frem, fant hostel, og bestemte oss for aa hvile ut. Jeg var derimot noedt til aa gjoere meg ferdig med de siste 50 sidene. Da jeg hadde 20 igjen, maktet ikke oynene aa holde seg aapne lengre, og jeg skled inn i droemmeland. 3-4 timer senere vaaknet jeg, og det foerste jeg gjorde var aa be en allerede vaaken Chris om aa ta paa lyset. Jeg leste saa ferdig de siste 20 sidene av den siste boken i denne fantastiske serien. Deretter kledde jeg paa meg, lokaliserte nettcafeen som Christian satt paa, fant meg en stol og begynte paa dette bloginnlegget.
Remi Elias
PS: Jeg fremstaar kanskje som en boknerd naa, men til disse kritikerne har jeg bare en ting aa si: Les trilogien
I starten var boekene skrevet for Larssons egen underholdning, men det var foerst like foer hans tidlige doed at utgivelsesplanene tok form. Desverre ble aldri forfatterens komplette verk ferdigstilt. Da han doede etterlot han seg et uferdig manuskript av en bok nr 4, samt en oversikt over innholdet i bok 5 og 6. Etter planen skulle 10 boeker gis ut i denne serien. Disse boekene kommer verden aldri til aa se, hvilket i seg selv er en tragedie.
Jeg skriver disse ord om Stieg Larsson, fordi jeg ikke kunne klart meg uten ham paa denne turen. Jeg hadde lest "Menn som hater kvinner" hjemme i bergen, og lette desperat etter noen som hadde "Jenten som lekte med ilden," slik at jeg hadde noe aa lese paa flyturen. Jeg hadde etterhvert gitt opp haapet, og ettersom jeg ikke fikk fingen ut til aa gaa i bokbutikken, glemte jeg egentlig hele trilogien. Dermed "laante" jeg julegaven til min far, en bok om Obamas vei tilbake til roettene, for aa ha en backup hvis jeg gikk lei Christians toerre vitser... Sorry pappa, desperate time calles for desperate measures. Heldigvis fyltes tiden verken av den naavaerende presidents hjemtur eller Helleprat, fordi jeg fant boken "Jenten som lekte med ilden" paa flesland! Chris skjoente at jeg ikke kom til aa vaere saerlig taletrengt i timene fremover, saa han kjoepte liksaagodt den foerste boken i trilogien. Paa flyet noet han en bok kanskje for foerste gang i sitt liv. Maaneden etterpaa har vist at han kun forsvinner mellom permene naar han absolutt har intet annen aa ta seg til, hvilket betyr at han leser paa reiser hvis han ikke faar sove. Jeg derimot, slukte bok 2 paa litt over 1 uke, hvilket er uhyggelig fort med tanke paa alt vi foretok oss i mellomtiden. De av dere som har lest denne boken, vet at den ikke akkurat har en endelig slutt, som gjorde at en intens jakt paa bok nr 3 var i gang. La gaa, den var kanskje ikke saa intens, men jeg hadde veldig lyst paa boken. Paa dette tidspunktet hadde jeg nettopp blitt fastjaalet mobil og lommebok, og mine foreldre skulle sende nye visakort via post. Min foerste tanke var da aa be mine foreldre sende boken sammen med kortene, men dette viste seg aa ikke vaere gunstig, ettersom jeg maatte fa tak i kortene foer gard forlot phuket. Jeg ville helst ikke lese den paa engelsk, paa grunn av andre navn og redsel for mye forvirring. Likevel MAATTE jeg ha min Larsson fix, saa da var det aa jakten i gang i de lokale bokbutikkene. Den foerste bokbutikken hadde ikke hoert om forfatteren i det hele tatt, men i sjappe nummer to hadde jeg adskillig mer tur. Der hadde de faktisk norske boeker!!! For foerste og siste gang var jeg glad for at Phuket egentlig boer kalles lille Skandinavia. I bokbutikken fant jeg den norske utgaven av baade den foeste og andre boken, men ikke den tredje. Derimot hadde de den paa svensk. Orginalspraaket. Der er navnene rimelig lik de norske, og det kunne ikke vaere saa vanskelig aa lese soeta bror sitt spraak, tenkte jeg. Saa jeg kjoepte boken for 40 kr. Herlig land.
Naa er klokken 19.14 lokal tid, og jeg sitter i Chiang Mai. Chris nevnte i sitt forrige innlegg at jeg hadde en ubehagelig togtur, og det er bare forordet. Jeg levde i en konstant redsel av at jeg skulle dette ned fra den 65 cm brede sengen, som befant seg 2 meter over bakken. Aldri mer i mitt liv skal jeg la 10 sparte kroner oedelegge en natts soevn paa den maaten. En forferdelig natt, hadde det ikke vaert for Stieg Larsson. Bare vissheten av at jeg hadde 150-200 siden igjen aa kose meg med, gjorde at jeg kom meg gjennom turen. Jeg visste at jeg naar som helst kunne skru paa lyset, og dukke inn i Lisbeth Salander og Kalle Javla Blomkvists verden. Ca kl 0730 satt jeg meg i matsalen og leste i 3 timer. 15 minutter foer ankomst vekker jeg Christian, som har sovet ganske greit i sin "bottom bunk." (Han erter meg litt for dette, men jeg tror innerst inne han vet at han ikke boer dra meg for langt) Vi kom frem, fant hostel, og bestemte oss for aa hvile ut. Jeg var derimot noedt til aa gjoere meg ferdig med de siste 50 sidene. Da jeg hadde 20 igjen, maktet ikke oynene aa holde seg aapne lengre, og jeg skled inn i droemmeland. 3-4 timer senere vaaknet jeg, og det foerste jeg gjorde var aa be en allerede vaaken Chris om aa ta paa lyset. Jeg leste saa ferdig de siste 20 sidene av den siste boken i denne fantastiske serien. Deretter kledde jeg paa meg, lokaliserte nettcafeen som Christian satt paa, fant meg en stol og begynte paa dette bloginnlegget.
Remi Elias
PS: Jeg fremstaar kanskje som en boknerd naa, men til disse kritikerne har jeg bare en ting aa si: Les trilogien
Togtur!
Vi har naa ankommet Chiang Mai, i nordlige Thailand.. etter noen uker ved sjoen, maatte vi 'mix it up' og dro nordover.. en flytur til Bangkok, og en liten overnatting der, med en middag med maur i, som dere saa under. var resultatet av det stoppet..
Vi ordnet oss en tog billett oppover fra bangkok til chiang mai, en 14 timers togtur.. vi bestillte selvsagt sove plasser,, noe som forte til helt OK soveplass for meg.. mens remi, som var i sparemodus og ikke skulle betale 50 baht(10kr) mer, fikk top sengen,... som var, vell, mindre enn remi, kan vi si.. saa ble ikke saa mye sovn paa han..
Her i Chiang Mai, er det planen at vi skal ut paa line tur gjennom jungelen.. muligens en "hike" ut i jungelen med overnatting og elephant kjoring.. vi skal ogsaa paa "munk chat' der du sitter deg ned aa snakker med munkene og hoerer hva de har aa si.. det kan jo bli spennende.. og lonely planet guiden anbefalte en tur i det lokale kvinne-fengselet, der fanger med mindre enn 6 mnd igjen av straffen, driver massasje sjappe..
Naa har vi bare noen dager igjen av visumet her i thailand, saa det blir en tur over til Laos for litt elve rafting og morro der, Turen til Laos foregaar i en elvebaat som gaar oppover elven, med en overnatting langs elven.. litt apocalype now! feeling blir det vell over det.... saa ligger det vell litt i luften at vi drar videre til vietnam og Kambodsja!
Vi koser oss hvertfall!
Hilsen Christian, og en mest sannsynlig sovende Remi paa rommet!!
Vi ordnet oss en tog billett oppover fra bangkok til chiang mai, en 14 timers togtur.. vi bestillte selvsagt sove plasser,, noe som forte til helt OK soveplass for meg.. mens remi, som var i sparemodus og ikke skulle betale 50 baht(10kr) mer, fikk top sengen,... som var, vell, mindre enn remi, kan vi si.. saa ble ikke saa mye sovn paa han..
Her i Chiang Mai, er det planen at vi skal ut paa line tur gjennom jungelen.. muligens en "hike" ut i jungelen med overnatting og elephant kjoring.. vi skal ogsaa paa "munk chat' der du sitter deg ned aa snakker med munkene og hoerer hva de har aa si.. det kan jo bli spennende.. og lonely planet guiden anbefalte en tur i det lokale kvinne-fengselet, der fanger med mindre enn 6 mnd igjen av straffen, driver massasje sjappe..
Naa har vi bare noen dager igjen av visumet her i thailand, saa det blir en tur over til Laos for litt elve rafting og morro der, Turen til Laos foregaar i en elvebaat som gaar oppover elven, med en overnatting langs elven.. litt apocalype now! feeling blir det vell over det.... saa ligger det vell litt i luften at vi drar videre til vietnam og Kambodsja!
Vi koser oss hvertfall!
Hilsen Christian, og en mest sannsynlig sovende Remi paa rommet!!
tirsdag 3. mars 2009
Kresne Chris
Jeg sitter naa paa en nettcafe i Bangkok, og svetten siler. Vel, den gjoer ikke det, men hvis jeg setter foten utenfor kommer perlene fort frem i pannen... Vi er her kun et doegn, for aa reise videre til Chiang Mai. Jeg har litt daarlig samvittighet over vaar slapphet ang oppdateringer av denne bloggen. Vi skal snart begi oss ut paa en 10 timers togtur, saa meget mulig det blir god tid til aa ta igjen det tapte der!
Christian er som meg lad i god mat. Det har vi faatt masse av her nede. Prisen har vaert meget hyggelige, og kvaliteten har stort sett vaert veldig bra. I dag skulle vi derimot proeve oss paa den mest vennlige lunchen siden vi kom til Asia, et maaltid til 8 kr, inkludert drikke. Jeg bestilte groenn curry og ris til 6 kr(!!!), og chris bestilte thai nudler. Men det han ikke leste med den lille skriften i menyen, var at nudlene kom med en haandfull maur som kravlet rundt paa hele tallerkenen. Da klikket det bokstaveligtalt for han, og han nektet aa spise. Han nektet aa bestille noe mer, og han nektet egentlig det meste. Han sa ifra at det var maur, og gikk sin vei. Etter 30 sekunder kom han tilbake, men for aa hente lommebok, kamera og mobil. Chris plukket disse opp, kom med en hissig kommentar til meg, og gikk nok en gang sin vei. Da fant jeg ut at det beste var aa spise opp, komme seg tilbake til hostellet, og la chris finne noe god mat paa egenhaand. Naa kommer han snart, forhaapentligvis mett og fornoeyd.
Remi
Christian er som meg lad i god mat. Det har vi faatt masse av her nede. Prisen har vaert meget hyggelige, og kvaliteten har stort sett vaert veldig bra. I dag skulle vi derimot proeve oss paa den mest vennlige lunchen siden vi kom til Asia, et maaltid til 8 kr, inkludert drikke. Jeg bestilte groenn curry og ris til 6 kr(!!!), og chris bestilte thai nudler. Men det han ikke leste med den lille skriften i menyen, var at nudlene kom med en haandfull maur som kravlet rundt paa hele tallerkenen. Da klikket det bokstaveligtalt for han, og han nektet aa spise. Han nektet aa bestille noe mer, og han nektet egentlig det meste. Han sa ifra at det var maur, og gikk sin vei. Etter 30 sekunder kom han tilbake, men for aa hente lommebok, kamera og mobil. Chris plukket disse opp, kom med en hissig kommentar til meg, og gikk nok en gang sin vei. Da fant jeg ut at det beste var aa spise opp, komme seg tilbake til hostellet, og la chris finne noe god mat paa egenhaand. Naa kommer han snart, forhaapentligvis mett og fornoeyd.
Remi
Abonner på:
Innlegg (Atom)